Samiske mattradisjoner lever videre.
I generasjoner har samene levd tett på naturen og høstet av det naturen byr på, på en måte som gir næring og bevarer ressursene for fremtiden.
— Samene har høstet fra naturen i generasjoner. Vi har så mye godt i naturen som vi høster av, forteller Nils Per Sara.
Han jobber hos familiebedriften i Sami Siida i Alta, og ser hvordan de gamle mattradisjonene fortsatt står sterkt. Han forteller videre at mattradisjonene ikke har endret seg betraktelig de siste årene.
— Mattradisjonene er akkurat de samme i dag, som det var for mine besteforeldre og oldeforeldre. Tradisjonen holdes fremdeles vedlike. Vi røyker kjøtt på samme måte, men ikke lengre av samme årsaker, sier han.
Tidligere røyka man kjøtt for å konserveres gjennom lange vintre, men i dagens samfunn med frysebokser og kjøleskap røyker man kjøtt for smaken sin del.
Slik brukes hele reinen i samiske mattradisjoner
Reindrifta har vært livsnerven i mange samiske samfunn, spesielt på Finnmarksvidda. Reinen gir både kjøtt, skinn, bein og horn. Ingenting skal gå til spille.
— Det er viktig å bruke hele dyret. Hvorfor skal man ta et liv, uten å bruke alt? Det handler om respekt for dyret og livet det har levd, sier Maret Inga Buljo.
Hun er også en del av familiebedriften og legger vekt på å ta vare på forfedrenes lærdom og føre den videre til nye generasjoner.
Kjøttet kan serveres i mange ulike former: tørka, røykt eller kokt, i tradisjonelle former som bidus, eller i mer moderne varianter, som på pizza. Skinnet har gitt varme og mange praktiske bruksgjenstander, som for eksempel liggeunderlag, votter og luer.
Naturens overskudd
Når sommeren og høsten kommer, bugner skogen og vidda av multebær, blåbær og tyttebær. Bærplukking som aktivitet har tradisjonelt sett samlet hele familien, og knyttet menneskene enda nærmere naturens rytme.
Her kan du lære mer om de åtte samiske årstidene.
Neste generasjon lærer samiske mattradisjoner
Gjennom prosjektet «Ut på vidda» deltar lokale 5. klassinger på partering av reinskrotter og lager lunsj av kjøttet. På denne måten lærer de verdifull kunnskap om hvordan maten kommer på bordet.
Skoledagen startet med en film som viste slaktingen av reinsdyret, fra reinsdyret ble fanget inn med lasso til tapping av blod, uttak av innvoller og flåing av skinn. Av etiske hensyn blir ikke selve avlivningen vist.
Elevene ble delt inn i grupper som rullerte mellom forskjellige arbeidsstasjoner. En gruppe parterte rein, en annen gruppe forberedte dagens lunsj på kjøkkenet og den tredje gruppa møtte og matet reinsdyrene.
Nils Per forklarte elevene tydelig hva de forskjellige delene på dyret het og hvordan elevene skulle håndtere kniven på en sikker måte. På kjøkkenet var kjøkkensjefen Kristine Nina Eira Sara godt i gang med å fordele arbeidsoppgaver til elevene. Salat, agurk, løk, gulrot og potet skulle kuttes, og kjøtt skulle stekes.
Etter vel utført arbeidsøkt ble det servert wraps med stekt reinsdyrkjøtt og salat til alle elevene, før de gikk videre ut på en ny arbeidsøkt, hvor de blant annet skulle lære å røyke kjøtt.
— Elevene får se hele prosessen og lære hvordan kjøttet kommer på bordet. De lærer om det virkelige liv, avslutter Nils Per.
Å høste av naturens ressurser er en helhetlig måte å leve på. I samisk tradisjon ligger det en sterk respekt for naturen, for dyrene og for livets syklus vi selv er en del av. Når maten serveres, er den ikke bare næring, men også bærer av historie, kunnskap og kultur.
Artikkelen er produsert i samarbeid med Sami Siida, med tilskudd fra Sametinget.