Alta. Áltá. Alattio.

Arven vår er en viktig del av både historien og hverdagen vår. I dag er vi alle forpliktet til å bane vei for kvener og samer, språk og tradisjoner, slik at det har livets rett i fremtiden.

Tre språk, tre folk. Samer, kvener og nordmenn lever side om side i Nordlysbyen Alta. Dette har et eget uttrykk; tre stammers møte. Uttrykket formidler at bosetningen i et område har hovedsakelig bestått av samer, kvener og nordmenn. I moderne tid er det satt et stort søkelys i Alta kommune på revitalisere spesielt kvensk språk, men også samisk. Nettopp for å synliggjøre historien og tilhørigheten til arven vår.

Fra Tornedalen til Altadalen

Kvenene innvandret til Nord-Norge på 1700-tallet, hovedsakelig fra Tornedalen. Vandringen rettet seg mot jordbruksområder i Nord-Troms og Vest-Finnmark, men også mot elvemunninger. I den skogrike og lune Altadalen kunne de leve av tømmerhogst og jordbruk, samtidig som de hadde tilgang til en lakserik elv. Faktisk var kvensk elvespråket i den sagnomsuste Altaelva helt frem til 2. verdenskrig.

Flere av fiskeplassene i Altaelva har kvenske navn, i tillegg til at mange av de norske navnene er oversatt fra kvensk. De kvenske fiskeplassnavnene forteller noe om hvor landskapet er formet. Pahtakorva er en populær fiskeplass i Altaelva, hvor den første delen av navnet, pahta, betyr ’fjellvegg, brattheng’. Ordet er lånt fra det samiske bákti, som betyr ’berg, klippe’. Det neste ordet, korva, betyr ’strømvirvel, liten foss’ når det er et naturnavn.

Kvenene var også en av den viktigste arbeidskraften til Nordkalottens første storindustri, kobberverket i Kåfjord. Kobberverket ble etablert i 1826, og fra 1830 opplevde Kåfjord en stor finsk innvandring. Bakgrunnen for innvandringen var blant annet sult og uår i Nord-Finland, mens kobberverket innerst i Altafjorden hadde stort behov for arbeidskraft.

De kvenske arbeiderne godtok lavere lønninger enn de norske, noe som gjorde at det generelle lønnsnivået sank og bidro til ytterligere konkurranse. Dagslønnen for menn falt fra 60 skilling i 1836 til 33 skilling i 1839.

Kvenene utgjorde en stor del av arbeidsstokken ved kobberverket i Kåfjord. Av hele 915 arbeidere var 471 av de kvener. Da første driftsperiode stanset opp i 1878, reiste en del tilbake til Finland, mens andre flyttet til Øst-Finnmark og noen bosatte seg i Alta. De fleste altaværinger er etterkommere etter menn og kvinner som tok seg arbeid i gruvene i Kåfjord.

Kobberverket har en stor plass i Altas kulturhistorie. I dag står det bare en bygning igjen etter gruvedriften, nemlig kirken som ble bygd i 1837. Alle andre hus ble brent under den tyske okkupasjonsmaktens tilbake trekning i 1944. Etter andre verdenskrig har det vært lite byggevirksomhet i Kåfjord, og mange av grunnmurene etter verksbygningene er intakte. Det samme er gruvegangene og tipphaugene utenfor.

Salgsmarkedet i Bossugoppi

På Altas vestkant finner man Bossekop, som opp i gjennom historien har vært en viktig salg- og markedsplass i Alta og Finnmark. Hit kom samer fra Porsanger, Karasjok og Kautokeino for å selge reinkjøtt, ryper og skaller. Sjøsamer omsatte fisk på markedet, men det ble også byttet tekstiler, matvarer, kaffe og tobakk. Bossekopmarkedet ble avholdt to ganger i året, i de periodene hvor reinen flyttet beite. De siste årene har Bossekop UL tatt opp igjen tradisjonene.

Alta har flere stedsnavn med samisk oversettelse, selv om få brukes i det daglige. Blant annet heter Hjemmeluft, hvor Alta Museum – Verdensarvsenteret for bergkunst ligger, Jiempaluokta på samisk.

Kvener og samer i Alta i dag

Kvener og samer har satt sine fotavtrykk i Alta og byen preges av dette den dag i dag. Ildsjeler står iherdig på for å revitalisere sin kultur, historie og identitet, både for kvensk og samisk.

Alta kvenforening jobber hardt for å fremme og synliggjøre den kvenske kulturen i Alta. Álttá Sámiid Searvi er en kulturpolitisk forening som jobber med å styrke og synliggjøre samisk språk og kultur. Álttá Sámiid Searvi er også eier av to institusjoner som er Álttá Siida og Álttá Sámi Giellaguovddáš, som er barnehage og språksenter.

6. februar feires Samefolkets dag. Alta Sami Festival markerer dagen med en ukeslang feiring, som innebærer blant annet konserter, duodjimarked, samisk kafè og kjøring med rein. 16. markeres Kvenfolkets dag, tradisjonelt sett med arrangementer på Alta Museum.

Sami Siida i Øvre Alta er den største leverandøren av samiske opplevelser i Alta. Her kan du besøke en reindriftsfamilie og bli kjent med kulturen, tradisjonene og språket til samene.