Reindrift i Sápmi styres av naturens rytme
Reindrifta, som styres av naturens rytme og dyrenes behov, står sentralt. Likevel ser hverdagen annerledes ut enn for bare noen tiår siden.
– Reinen har alltid dirigert vår arbeidshverdag. Sånn er det fortsatt i dag, forteller Nils Henrik Sara, som har jobbet med rein hele livet. Han overtok flokken som 15-åring og har vært aktiv reindriftsutøver i mer enn 50 år.
Reindriften har endret seg i takt med tiden. Tidligere var reinen både transportmiddel og livsgrunnlaget, mens i dag har teknologien overtatt mange av oppgavene.
– Da jeg begynte med reindrift, var det kun reinen i fokus. Snøscooteren var det første steget mot en mer moderne hverdag, forteller han.
Teknologi og tradisjon side om side
I dag brukes både droner, GPS og helikopter for å følge og samle flokken. Datteren Inga Laila forteller at teknologien gjør arbeidet enklere.
Samtidig peker både far og datter på utfordringer med de teknologiske hjelpemidlene.
– Dyrene blir mer stresset av trafikken med droner og helikoptre. Det er ikke sikkert alt er det til bedre. Man mister litt av friheten, både for dyrene og for oss selv, når man kan følge med på dyrene hele tiden.
For en reindriftsutøver er det naturen som setter tempoet på hverdagen. Året deles inn i åtte årstider, og hver årstid har sine dedikerte arbeidsoppgaver.
– Sommeren betyr frihet for oss, da har vi mindre å gjøre fordi reinen går på fritt område. Mot høsten begynner vi med kalvemerking og slakting, forteller Nils Henrik.
Kalvemerking – en levende familietradisjon
Nettopp kalvemerking er en viktig tradisjon for hele familien.
– Ungene gleder seg i lang tid. Vi har trent hjemme på å kjenne i merker og klipt de ut, slik at vi kan se når vi kommer til reingjerdet om de kjenner merket igjen på ørene. Det er veldig stas for dem hvis de kjenner igjen sitt eget merke, forteller Inga Laila.
Hver rein bærer eierens øremerke, en tradisjon som har eksistert i hundrevis av år.
– Ingen merker er like, og systemet har fungert i all sin tid. Det er en viktig del av kulturen, sier Nils Henrik.
Samisk språk som bærer av kultur og identitet
I dag kombinerer mange samer reindriften med vanlige jobber, noe som gjør det krevende å delta fullt ut i den tradisjonsrike reindrifta.
– De fleste har fast jobb, så man må velge ut hva man skal delta på og ikke. Det er ikke alle som har mulighet til å ta tre uker fri for å være med på vårflytting. Vi prøver å delta så mye vi kan, for barnas skyld, sier Inga Laila.
– Alle hjelper til når det trengs, det er sånn tradisjonene holdes i live, sier Nils Henrik.
Tradisjonene lever ikke bare videre i arbeidet, men også i språket, som er en viktig del av den samiske identiteten. I reindrifta lever store deler av språket videre, spesielt de som beskriver naturen og beiteforholdene.
– Et samisk ord kan si mer enn mange norske setninger. Et enkeltord på samisk kan fortelle kompisen akkurat hvordan beiteforholdene er i dag, forteller Nils Henrik.
Den moderne teknologien gjør det krevende å bevare språket fullt ut. Drone og firhjuling er ord som ikke finnes på samisk. Hver gang noe nytt kommer inn, mister man litt av språket.
Desto viktigere er det å videreføre språket til neste generasjon.
– Vi snakker samisk hjemme og med ungene, fordi det er viktig at de hører språket hver dag, sier Inga Laila. Hun trekker frem det lokale språksenteret som arrangerer treff for å bidra til å bevare språket.
Mellom natur og teknologi – framtiden for samisk liv
For både Nils Henrik og Inga Laila er det i dag viktig å bevare kulturen og identiteten, samtidig som man tilpasser seg en ny tid.
– Vi må ta vare på tradisjonene, men også bruke det som gjør hverdagen enklere, sier Inga Laila.
– Vi forsker like mye som forskerne, men på vår måte. Hvordan kan vi gjøre jobben vår enklere, men fortsatt i tråd med rammene og premissene for reindrift, spør Nils Henrik retorisk.
Den samiske kulturen er i stadig utvikling, men den har dype røtter. Mellom tradisjon og teknologi, natur og samfunn, fortsetter samene å leve i takt med naturen i nord, slik de alltid har gjort.
