– Før i tida var det tre perioder i året som virkelig betydde noe. Det var julehøytiden, påska og sommeren, forteller Nils Henrik Sara.
Alta som samisk samlingspunkt
Alta har vært et sentralt samlingspunkt med Bossekopmarkedet for handel og møteplasser. (link til artikkel om bossekopmarkedet)
– Alle kom til Alta for de store markedsdagene i påskehøytiden og før jul. Da kom folk for å handle, bytte varer og møtes. Nå er det bare å hoppe i bilen og kjøre til nærmeste supermarked. Kommunikasjonen og relasjonen mellom menneskene var noe helt annet da, enn det er i dag, sier han.
Vennskapet mellom samer og nordmenn
Datteren til Nils Henrik, Inga Laila Sara Eira, legger til at mange gamle tradisjoner fortsatt lever videre i språket og relasjonen.
– Vi bruker fortsatt betegnelsen verdde om vennskapet mellom samer og nordmenn. Før fikk vi varer fra dem, og de fikk reinkjøtt fra oss. I dag handler det mer om relasjonen, forteller hun.
Denne type vennskap var spesielt utbredt langs kysten, hvor reindriftssamene gjerne har sine sommerbeiter.
Påske og bryllup: viktige samiske tradisjoner
Påska har tradisjonelt sett vært den største høytiden for samene. Mange store begivenheter ble lagt til mars/april, da reindriftssamene gjerne tok turen fra vinterbeite til bygdene.
– Påskehøytiden var en kirkelig høytid, og det var svært vanlig å ha bryllup da, forteller Nils Henrik.
– Den tradisjonen lever videre, selv om flere nå velger sommerbryllup. Det er fortsatt mange som gifter seg i mars og april, før vårflyttinga og reindriftsutøverne drar ut av bygda, sier Inga Laila.
I samiske bryllup er frierferd en viktig tradisjon og det er bestemte regler som skal følges.
– Da jeg skulle gifte meg, måtte mannen min spørre pappa om lov til å fri. Han måtte også ordne brudekista med søljer, belter, sjal og ringer. Så kom familien hans hjem til oss, og spurte om lov til å komme inn. Jeg måtte gå ut, slå av bilen og invitere gjestene inn. De laget mat til vår familie, og så åpnet vi brudekista. Etterpå dro vi til kirka for å skrive under papirer, så dro vi videre til hans familie for dessert og avslutningsfest. Da var frierferden over, også kan vi gifte oss, forteller hun.
Nils Henrik forteller at det gikk ikke alltid like smidig i gamle dager.
– Det hendte også at dama ikke kom ut, og da gikk han en uforretta sak. Da var det bare å kjøre videre og prøv på en ny, ler han.
De samiske bryllupene er gjerne større enn tradisjonelle, norske bryllup og noen inviterer opp til 2000 gjester og at bryllupene gjerne varer tre dager til ende. Inga Laila forteller at hun og mannen inviterte mellom 1000 og 2000 gjester til bryllupet, mens da Nils Henrik giftet seg inviterte de knapt 50-60 gjester.
Fra nasjonal markering til lokal stolthet
Samefolkets dag har ikke alltid hatt en like sterk posisjon i det samiske miljøet som i dag. Nasjonaldagen ble feiret for første gang i 1993.
– For meg har ikke 6. februar vært en spesiell dag vi har feiret. Vi har alltid feiret 17. mai, som var en gledens dag for hele landet, forteller Nils Henrik.
Inga Laila mimrer tilbake til barndommen og er enig i at det er 17. mai hun husker best. Til 17. mai fikk hun gjerne nye klær og dagen ble feiret sammen med verdder på Seiland.
I dag derimot, har Samefolkets dag en mye sterkere posisjon. Dagen blir markert i barnehager og på skoler, og det holdes et større arrangement i en av byens idrettshaller.
– Barn og unge er i hundre når det kommer til feiringen av disse dagene. Det er viktig for samholdet og det vennskapet som bygges gjennom lek og felleskap, sier Nils Henrik.
– Det handler om å bevare det samiske. For hvis ikke vi gjør det, så forsvinner det. Vi må kjempe for at det skal være viktig, ikke bare for samene, men for alle, sier Inga Laila.
Hun trekker frem viktigheten av at alle skoler markerer 6. februar, nettopp for å styrke samholdet og stoltheten til de samiske elevene.
Samiske høytider og markeringer bærer fortsatt de samme verdiene som tidligere: fellesskap, respekt og glede, men i dag de uttrykkes de på andre måter.
– Tradisjonene endres med folk som vokser opp, sier Nils Henrik.
– Så lenge vi holder fast ved det som betyr noe, og lar barna få oppleve stoltheten, da lever kulturen videre, avslutter Inga Laila.
Samiske høytider og markeringer handler fortsatt om fellesskap, respekt og glede, verdier som har stått sterkt i generasjoner. Selv om tradisjonene har endret seg, lever samisk kultur videre gjennom språk, relasjoner og feiringer som Samefolkets dag og påske i Sápmi.