Altaelva er de fleste laksefiskeres våte drøm. Tradisjonelt sett er elva regnet som en av verdens beste sportsfiskeelver, spesielt kjent for sin storvokste laks.
Selv om elva er både verdenskjent og sagnomsust, er det ikke slik hvem som helst kan fiske her. 700 fiskekort fordeles etter loddtrekning blant lokalbefolkningen i Alta, Loppa og Kautokeino. Om lag 4000 personer fra disse tre kommunene melder seg på i trekningen av sommerens fiskekort.
Men det er likevel slik at ikke-fastboende kan fiske i elva i bestemte perioder. Og det betaler de med glede for. Velstående laksefiskere har betalt opptil flere hundre tusen kroner for fiskekort, til tross for at laksen må slippes ut i elva igjen. Hvert år melder om lag 1200 ivrige laksefiskere fra resten av verden seg på og deltar i trekninga av 70 kort som selges til såkalte «utenbygdsfiskere», altså fiskere som ikke tilhører Alta, Loppa eller Kautokeino kommune.
Den første reguleringen av elvefisket som er kjent, var på det lokale bygdetinget i 1725. Av protokollen fremgikk det at 34 menn erklærte at de ønsket å delta i organisert laksefiske. Disse fiskerne ble delt i to elveselskaper som skulle fiske fra hver sin side av elva, og påfølgende år byttet de side. Dette ansees som opptakten til Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI), som i dag er ansvarlig for å regulere fisket i elva.
ALI eier fiskerettighetene i Altaelva og representerer grunneierne som har elverett. For å ha elverett, må man eie og drive jord som produserer nok høy til å fø ei ku en hel vinter, noe som tilsvarer 2500 kg tørrhøy eller 10.000 kg silo eller rundballer. Dette gjelder innenfor et avgrenset område langs elvedalen og man må være bosatt i samme område. Regelen ble innført av amtmannen i Finnmark i 1880.
På midten av 1800-tallet fattet engelskmennene som var tilknyttet kobbergruvene i Kåfjord interesse for elva. Sir Thomas, verksdirektør i gruveselskapet i Kåfjord, fikk sammen med tre andre engelskmenn tillatelse til å fiske i elva så lenge de ønsket. I 1862 ønsket hertugen av Roxburghe å leie hele elva, og et av vilkårene var at det fisket skulle være fritt frem til St. Hans. Dette var forløperen til dagens ordning med folkefiske fra 1. juni og frem til St. Hans. Hertugfamilien har siden 1863 vært mer eller mindre faste gjester i elva.
Hvem er stakerne?
Engelskmennene engasjerte lokale kjentmenn som båtfolk. Båtene var lette og smale, og stakk 3-4 tommer ned i vannet. Båtene ble ikke rodd, men presset opp mot strømmen med staker. I hver båt stod det en mann i akter og en i baugen. Disse båtfolkene kalles stakere og brukes fortsatt under laksefiske den dag i dag. Jobben har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn i flere generasjoner.
Stakerne er ansatt i ALI og leies inn blant annet på utenbysfisket. Svært mange plasser i elva er det fordelsmessig å fiske fra båt, i tillegg til at stakerne er svært godt kjent i elva. Tor Kjetil Wisløff, som eier og driver Sorrisniva, har kjørt elvebåt på den mektige og storslåtte Altaelva siden 1964. Gjennom hele sommeren guider han lokalbefolkningen og gjester fra hele verden gjennom det imponerende landskapet.
Det var først etter andre verdenskrig at laksefiske i Altaelva ble tilgjengelig for alle innbyggerne i Alta. I dag må alle som ønsker å fiske i elva melde seg på fiskekort-trekning tidlig i året. Det er en trekning for lokale fiskere og en for utenbys fiskere.
Den dag i dag kommer det fortsatt hertuger til Altaelva for utenbygdsfiske, i tillegg til at Hans Majestet Kong Harald av Norge har tatt turen til den verdenskjente lakseelva over 25 ganger.
Slik foregår trekningen
I kort-trekningen, som vanligvis foregår i slutten av februar (utenbygds) og begynnelsen av mars (lokale fiskere), får man tildelt et nummer som tilsier hvilket nummer man er i rekken til å kjøpe fiskekort. Har man kort nummer 1, får man velge fritt blant alle fiskekortene. Har man kortnummer 80, er man nummer 80 i rekken til å velge blant de gjenværende fiskekortene. Slik fortsetter det til alle fiskekortene er solgt.
Elva er delt inn i fem soner og i disse sonene er det varierende antall fiskekort. Navnene på fiskeplassene er en blanding av norske, samiske og kvenske navn: Sautso, Sandia, Vina, Jøraholmen og Raipas. Flere av fiskeplassene er kun tilgjengelig med båt og dette gjelder spesielt fiskeplassene i de øverste sonene. Blant annet er Mikkeli, kjent for å være den mest ettertraktede fiskeplassen, kun tilgjengelig med båt.
Selv om laksefiske er forbeholdt dem med fiskekort, er det andre måter å oppleve Altaelva på. I fredningsperioden (kl. 12 – kl. 18 hver dag) tilbyr Sorrisniva elvebåtsafari og fra Alta Canyon er det et flott skue over elva. Sammen med GLØD Explorer kan du dra på kanotur i de samme omgivelsene.