Sultestreik og lenkegjenger – kampen mot vannkraft i Alta-Kautokeino-vassdraget ble hard. Aktivistene kjempet for naturen og for samiske rettigheter. Myndighetene svarte med de største politiaksjonene i fredstid. 12 års kamp satte varige spor.
Altasaken var en politisk strid som varte fra 1968 til 1982. Samiske interesser og miljøverninteresser kjempet mot en stor vannkraftutbygging i Altaelva. Saken ble på mange måter et vendepunkt for norsk samepolitikk og for hensynet til natur og miljø.
I 2023 kom filmen «La elva leve» med artist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen. Filmen er basert på virkelige hendelser fra Altasaken og viser hvordan aktivister kjempet for både naturen og samiske rettigheter.
Slik gikk det for seg
I 1968 ble de første planene om utbygning av Alta-Kautokeino-vassdraget lagt frem. Dette ble møtt med hard kritikk og fem år senere ble «Altautvalget» for bevaring av vassdraget danna.
Det som gjorde saken ekstra spesiell sammenlignet med andre utbyggingssaker som foregikk på samme tid, var at en eventuell utbygning ville føre med seg svært negative konsekvenser for den samiske reindrifta. Blant annet ble det foreslått å demme ned den samiske bygda Masi. Dette ble etter hvert unntatt planene og i 1983 ble bygda varig vernet.
Miljøvernaktivistene var spesielt opptatt av Altaelva som lakseelv, jordbruket og klimaet i Altaområdet og særegne naturkvaliteter i Altadalen.
Sommeren 1979 ble interessene samlet i organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Denne organisasjonene samlet inn 15.000 underskrifter som ble sendt inn til Stortinget. Likevel ble det vedtatt å bygge demning.
Sultestreiken utenfor Stortinget
Denne sommeren ble sivil ulydighet tatt i bruk av folkeaksjonen, noe som stanset anleggsarbeidet for en periode. I oktober samme år satte en gruppe samer opp telt og lavvo utenfor Stortinget i Oslo og krevde at utbyggingen ble stanset. Regjeringen sa nei og samene svarte med sultestreik i en uke. En av sultestreikerne var Mathis Hætta, som fremførte joiken Sámiid ædnan, som i 1980 ble refrenget i det norske bidraget i Eurovision Song Contest.
Regjeringen stanset anleggsarbeidet i 1979 og saken ble brakt inn for retten. I desember 1980 ble det forelagt en dom i Alta herredsrett, som var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Utbygginga var blant annet i strid med vernevedtaket av Masi, men utbygginga i seg selv var lovlig. Det førte til at anleggsarbeidet startet opp igjen i januar 1981. Folkeaksjonen var på plass med nye sivile ulydighetsaksjoner, som ble stanset av politiet. I februar 1981 ble anleggsarbeidet igjen stanset for å vurdere om arbeidet kunne være i strid med kulturminneloven. Spørsmålene ble avklart og anleggsarbeidet ble gjenopptatt i september 1981.
Resultatet av striden
I 1982 ble det satt et punktum for saken, da Høyesterett erklærte seg enig med Alta herredsrett at utbygginga var lovlig og folkeaksjonen ble oppløst samme år.
I 1987 ble Alta kraftverk satt i drift. Mer enn ti år med protester og motstand klarte ikke å hindre utbygningen av vassdraget. I motsetning til miljøaktivistene, opplevde samene en stor seier likevel. Altasaken ble et vendepunkt for samefolkets historie. All oppmerksomheten saken fikk, bidro til at mange samer følte seg tryggere og mer akseptert som mennesker. Saken fikk også stor betydning for utviklingen av norsk samepolitikk. Blant annet førte saken til at Sametinget ble opprettet og åpnet i 1989.
Den 110 meter høye demninga i Sautso ble den siste store kraftutbygginga i Norge.