Den stille julen: samiske juletradisjoner

Jula har vært og er er familiens høytid, både i norsk og samisk tradisjon. Men det verste som kunne skje med de norske barna var at de ikke fikk julegave av nissen. De samiske barna kunne lide en langt verre skjebne. La oss se hvilke samiske juletradisjoner som finnes.

Den samiske julenissen, eller juovlastállu som han heter, kom nemlig ikke med gaver, men straff. Han kom for å straffe de barna som ikke gjorde som han ville i jula. Han hadde forholdsvis enkle ønsker: han ville at folk ha rolige helligdager. Det er fortellingene de samiske barna har vokst opp med.

Nils Henrik Sara, som var grunnleggeren av Sami Siida, forteller at det også var viktig å være stille i jula, både i og rundt huset.

– Jeg og en god kompis av meg var av det viltre slaget, og vi var ikke mer enn 6-7 år gamle da vi ønsket å utfordre noe av det som var tradisjonen. Vi fant ut at vi skulle dra og ake i bakken, selv om det var julaften. Det gikk veldig fint, vi sklei mange ganger ned og hadde god fart, og lagde masse lyd, forteller han.

De raste nedover en skråning, hvor det var en kløft som gjorde at de nærmest hoppa ned på elveisen.

– Så kom jeg i god fart nedover der og ser noe mørkt foran meg. Jeg tenkte ikke noe særlig, men ga bare gass også havna jeg rett i en sekk. Jeg trodde det var min siste time som var kommet, forteller han.

I fortellingene om juovlastállu kommer han gjerne med en museraid på julaften. Da må alt være klart for julefeiringen og det betyr at husarbeidet, som å sy eller hugge ved, må være ferdig senest på formiddagen. I tillegg må man passe på at man rydder ordentlig rundt huset og på gårdsplassen, slik at raiden ikke setter seg fast. Man må også huske på å sette ut vann til juovlastállu, slik at han kan slukke tørsten sin.

Denne gangen var det bare nabokjerringa som hadde vært litt smart med å skremme guttene, og Nils Henrik gjorde aldri den tabben med å ake på julaften flere ganger.

Her kan du se alle samiske opplevelser i Alta.